Årsaker
Beinskjørhet øker risiko for beinbrudd oftest i ryggvirvler, lårhals og underarm og er vanligst hos kvinner. Forekomsten øker med alderen og tilstanden oppstår som oftest uten underliggende sykdom eller årsak. Det er den normale, aldersavhengige beinskjørheten som er vanligst. Hos kvinner sees beinskjørhet oftest etter overgangsalderen og er forbundet med østrogenmangel. Ved høyere alder ser man aldersbetinget tap av beinmasse som gir beinskjørhet som rammer begge kjønn. Slanke personer med sped beinbygning som er lite fysisk aktiv og røyker har høyere risiko enn andre for beinskjørhet.
Hvordan stilles diagnosen?
Ryggvirvelbrudd og håndleddsbrudd hos kvinner over 60 år alder er et typisk tegn. Lårhalsbrudd hos pasienter i alderen 70-90 år er typisk. Beintetthet måles ved røntgen-stråler i et lite område av beinvevet og sammenlignes med normalverdier. Slik bekreftes diagnosen beinskjørhet.
Forebygging og behandling
Ved beinskjørhet er det økt risiko for brudd og for kroniske smerter og dermed redusert livskvalitet. Beinskjørhet bør derfor forebygges hos kvinner med høy risiko for å få sykdommen, og utviklingen av sykdommen hos dem som allerede har fått den bør forsinkes. Til dette brukes både livsstilsendring og medikamenter. Fysisk aktivitet har en gunstig innvirkning på skjelettet og muskelstyrke anbefales. Styrketrening av store muskelgrupper er også nyttig, spesielt med tanke på fallforebygging og falltendens.
Kostholdet har også betydning. Det er spesielt viktig med tilstrekkelig inntak av kalsium og vitamin D. Anbefalt daglig inntak av kalsium for voksne er cirka 800 mg per dag. Vitamin D-behovet får man dekket ved inntak av fet fisk eller 5-10 ml tran daglig. Røyking og overforbruk av alkohol bidrar til raskere tap av kalsium fra skjelettet.
Medisinene som i dag benyttes mot beinskjørhet er effektive og kalles bisfosfonater. Dessverre kan de medføre en del bivirkninger og det er derfor kun bestemte grupper som anbefales slik medisin. Dette er personer med beinskjørhet og gjennomgått bruddskade (etablert osteoporose), de med spesielt høy risiko for beinskjørhet og de med beinskjørhet på grunn av annen sykdom. Hormonerstatning (østrogen/gestagen) ble før anbefalt under og etter overgangsalderen for å forebygge beinskjørhet. Slik behandling kan gi økt risiko for blant annet blodpropp og brystkreft og anbefales ikke lengre.
Kilde: legehandboka.no
