Årsaker

Arvelige faktorer, røyking, et ugunstig kosthold og mangel på mosjon er kjente faktorer som kan bidra til utviklingen av høyt kolesterol. I tillegg finnes noen arvelige tilstander som familiær hyperkolesterolemi og familiær kombinert hyperlipidemi. En rekke andre sykdommer og medikamenter kan også bidra til utvikling av høyt kolesterol som diabetes, lavt stoffskifte, nyre- og leversykdom og bruk av enkelte medisiner.

Hvordan stilles diagnosen

Høyt kolesterol påvises ved bruk av blodprøver. Kolesterol måles både som totalkolesterol, HDL-kolesterol og LDL-kolesterol. HDL-kolesterol kalles ofte det gode kolesterolet fordi høyt HDL-kolesterol er vist å beskytte mot hjertekarsykdom. LDL-kolesterol er den skadelige delen av kolesterolet og er spesielt ugunstig for hjertetkarsystemet. Personer som har kjent hjertekarsykdom, eller som har økt risiko for slik sykdom, bør ha LDL-kolesterol under 2,5 mmol/L og total kolesterol under 5 mmol/L. Det gode HDL-kolesterolet bør være over 1,1 og triglycerider under 2 mmol/L.

Hos personer som ikke har påvist hjertekarsykdom fra før eller har økt risiko for dette er høyere verdier akseptable, og det er ofte ikke nødvendig med behandling. Dette må vurderes av legen blant annet ved å kartlegge ulike risikofaktorer som arvelighet (nære slektninger med forhøyet kolesterol, tilfeller av hjertekarsykdom før fylte 60 år i familien. Legen vil også måle blodtrykk og kartlegge andre faktorer som medisinbruk, vekt, midjemål, røykevaner og kosthold. I tillegg er det aktuelt å undersøke stoffskifte, lever- og nyrefunksjon, og i noen tilfeller undersøke hjertet med EKG. Måling av langtidsblodsukker (HbA1c) gjøres for å se om det kan foreligge diabetes.  En gentest kan tas ved mistanke om Familiær hyperkolesterolemi (FH).

Forebygging og behandling

Totalrisikoen for hjertekarsykdom er avgjørende for valg av behandling. Kolesterolnivået, blodtrykk og eventuelt arvelig disposisjon, diabetes, røyking, overvekt og inaktivitet må vurderes under ett. All behandling starter med en gjennomgang  av kosthold, anbefaling om regelmessig mosjon, røykestopp og eventuelt vektreduksjon.

Omlegging av livsstil bør pågå i minst seks måneder før man tar stilling til medikamentell behandling (statiner) ved lav totalrisiko.

Pasienter med kjent hjertekarsykdom (hjerteinfarkt, angine eller symptomgivende karsykdom som trange halskar, hjerneslag eller dårlig blodsirkulasjon) skal ha medikamentell behandling. Dette gjelder også pasienter uten kjent hjertekarsykdom dersom de har høy risiko for å få hjerteinfarkt.

Kostråd ved høyt kolesterol:

• Totalt fettinntak bør ligge mellom 25-40 prosent av det totale kaloriforbruket.
• Bruk av mettede fettsyrer bør begrenses. Dette kan gjøres ved å spise mindre smør, fete meieriprodukter og fete kjøttprodukter og bruke mer myk margarin, soya-, raps-, og olivenolje. Nøtter er også en gunstig fettkilde, men husk at de er rike på kalorier. 50-100 gram daglig er nok.
• Karbohydrater bør dekke cirka 50 prosent av kaloribehovet. Spis grovt, fiberrikt brød og hele korn, frukt og grønnsaker. Begrens inntaket av produkter med tilsatt sukker.
• Inntak av salt bør begrenses til fem gram per.
• Vær obs på at bearbeidet mat og ferdigprodukter som inneholder ofte mye salt og/eller sukker.

Kilde: legehandboka.no